Goed Oud Worden.

Over gerontologi og etikk.

Plassert i Eldre blir: de erfaring.

& # 8216; Eert jou vader & # 8230;. & # 8217;

En lykkelig gammel dag?

Hvordan blir vi gamle og lykkelige?

www.gelukkigoud.nl presenterer en blogg om betingelsene for en lykkelig gammel dag. The site is opened to the documentaire ‘Gelukkig Oud’ van Ike Bertels, in 2007 uitgestuurd door de MENSEN. I mellomtiden jobber Ike Bertels til en dokumentar over Leo Vroman (de dichter, 93) og hans kvinne Tineke (87). Zij gjor det igjen pa bloggen.

Pa samfunnet av Glade gamle kan erfaringer bli utvekslet.

Barn fra foreldre som trenger stadig mer hjelp og bryter seg over filosofien fra pleiehjemmet hvor de kan finne en plass for sine foreldre, kan fa sine fortellinger, men ogsa omsorgspersoner som har sporsmal. Ogsa (vedstaende) beboere av bolig / omsorgskomplekser kan her bytte sine erfaringer.

Aankondiging: Masterclass Ouder Worden i perspektiv.

Er du som profesjonell av som volontor involvert i veiledning av eldre mennesker i deres livsvurderinger?

I januar 2008 startet for forste gang Masterclass Ouder Worden i Perspektiv, en intensiv kurs fra ti maneder i foraret. I foraret 2010 vil han bli tilbudt for tredje gang, for sin suksess geprolongeerd.

Du kan logge pa PThUs kontor (mv. Hinke Hendriks, tlf. 038-543611; [email protected]).

VOOR 2010 ER DET MAKSIMALLE ANALIGE DELTAGERE BEREIKT.

I 2011 GJOR DE MASTERCLASS OPNIEUW AANGEBODEN.

SKRIV U NU ALVAST IN!

Gjennomgang: Dick Sipsma, Van gamle mennesker, de ting som kommer til a komme.

Dick Sipsma, Van oude mensen.

Dick Sipsma, Van gamle mennesker, de ting som kommer, Cossee Essay, Uitgeverij Cossee BV, Amsterdam 2008.

Modt av gamle mennesker, de ting som kommer, har Dick Sipsma skrevet en optimistisk bok som er skrevet om fremtiden for eldre. Sipsma, medisus og als kunst og professor i langvarig tjeneste i gerontologi og geriatri, oppfordrer seg til dette essayet ikke til fag- og disiplinegrensene. Met de joyeuze vrijheid van geest de gevorderde leeftijd zelf, schetst hij een beeld van de oude dag van morgen die in niets meer op die van vandaag lijkt. Med foroordelelser mot eldre, gjor han korte mal: det handler her hovedsakelig om kvalmefulle og ufattelige former for aldersdiskriminering, som ved den nav rende standarden ikke bare har noen grunnlag i realiteten. Pa den annen side, ved det nav rende tempoet for videreutvikling av teknikken (det er na det viktigste for genene eller domotikken) er det fortsatt bare et sporsmal om tid, eller vi har det gjennomsnittlige livsforlopet til a forsta forholdene som er viktige for a oppdage. Derby skal vi for godt avskeid kunne ta avbildet av den kj rlige eldgamle: vi skal til en hoy alder kunne holde seg frisk og sa raskt og smertefritt til a do sammen.

Sipsma er utopist, og skammer seg ikke for. For ham gar virkelighet og fremtiddroom noen ganger somlost i hverandre, hvis vi motte er alle, men for ganan. Al is he in his speculation wide cultural philosophical views not out of the way; han fortsetter a v re den medisineren som dor pa fakta, vil basere seg. En fremgangsgelovige av det gamle stempelet, som Helgeland tror pa i forhold til forholdet. Hvem eldre alene som avtakelse ser brukt er ikke forstand! Han lar seg ringeloren dor en gerontologisk underskuddsmodell! Oud blir som (ader) ‘verkalking’, av als mekanisk ‘slijtage’ – det er ideologiske bilder som er faktisk helt fullstendig ved siden av. Eldre er, er en nylig gerontologisk modell som ligger n rmere virkeligheten, hoyst til a omskrive som en prosess av okende vanskelighet, svakhet. Det kan bli eldre like bra. Men til slijtage er ingenting a gjore, til kwetsbaarheid ja – det er det forskjell, sier Sipsma.

Hvis vi bare ser med oynene av vitenskapen, rammer vi ifolge ham alle slags former for ‘alderdom’ av seg selv, ta det forresten at nar du bare blir gammel nok, blir du selvsagt ‘slags’ av ‘seniel’. Slik ble det nevnt i forrige arhundre. Na vet vi at dementia er en sykdom, og ikke alle blir dement. Hjerter kan du ogsa behandle og – i fremtiden haplost – helbredet.

At vi motte sa mye samtidig som de blir eldre, er heller ikke en rampe, men en sann, sier de tegendraadse Sipsma. Den okende befolkningen er ingen demografisk ulykke i evolusjonen, men et resultat. Sterker nog: det er en historisk nodvendighet. Vi ma v re eldre, na er menneskelig kultur sa kompleks at mennesker trenger en lang levetid for a kunne formidle og formidle all den kunnskapen. Dat we grow older are necessary as a result of the evolution of the human culture.

For et balansert samfunn har vi den vitenskapen til de nye eldre (dor Sipsma de ‘novogeront’ dopet) hardt nodvendig. Takelen enn eldre ogsa kognitiv ikke av? Will not they compromise youth flexibility, where our dynamic knowledge culture calls for youthful praise? Ogsa dette foroordeel kan Sipsma med science ontkrachten. Mott bijv. Elkhohon Goldberg (Den wijsheidsparadox) kan si at ungdom er innovativ enn eldre, har storre utholdenhet og kan gjore flere muligheter, men at eldre i sin tur har et voksende evne til a identifisere monster. De vet raskt og ofte feilaktig innsikt i hvor det er i komplekse situasjoner om og i hvilken retning losningen ligger (32v.). Hvis vi innser at de begge har behov for hverandre, vil det oppsta en vital samfunn som er varmere, mer sosial, roligere enn doden vi na kjenner.

Hvem medisk sa gladlyst stemte over den nye eldre som Sipsma, stemmer ogsa ikke med at han blir sosialt etter forrige ar trofast tjeneste blir avskilt. Met pensjon gaan kan alltid fortsatt, sier Sipsma, som selv ogsa van geen wijken weet wil. Den treffs struktur av oppl ring, arbeid og pensjon er derfor ogsa a betrakte som en arv fra 1900-tallet. Han vil bli erstattet av en samfunn hvor vi l rer livslangt, rekreasjon og arbeid, og det er alle sammen og ikke mer etter hverandre. (Sipsma folger her Mathilda Riley, uten a nevne henne).

Heerlijk, en slik fremtidvisie, som til og med har en annen tone enn de gerontofobiske doomscenarioene, som dekker diskusjoner om betalingsevnen til AOW og de kroniske manglene pa mennesker og penger i eldreomsorgen. Vi kan bruke disse utopiene i debattene godt.

Men hvordan reel er han endelig?

Med sin fremgangsgeloof forblir Sipsma fortsatt en typisk 19th century scientist, som mye, sa ikke alt forventet av vitenskap og teknologi. Hvor de apne stedene lar seg, fyller han dem med det evolusjon re teoretiske paradigmet. Sa veegt han til slutten av hans vurdering pa gulvet med hypotesen om en ‘intelligent design’ og ‘the god of (Cees) Dekker’. Men det ser ut som han selv har en gang med like stor religios bevidsthet som a tro pa de svekkede samfunnsvelgdene, som dor oss gjennom den genetiske kryptering av var genoom («hva etiske og antitranshumanister ogsa vil si», 87). Tilstekelig optimisme er bra, tenk jeg ved slotten av boken, hvis det er noe som sier at de kommer til a ga, men en tikkeltje mindre fremtidig lovlig kan ogsa.

De armoede van het zwitserlevengevoel (Frits de Lange)

Pris: € 14,50, ISBN: 9789021141848, Meinema, Zoetermeer 2008.

En svitserliv er det ideelle for livlig pensjonat som etter en syvest har en hyggelig tid. Etter en lang lang hard work kommer det Grote, Grijze Genieten. Reise, mat og drikke, utove, forkjole deg selv – det pensjon for babyboergenerasjon virker som en hedonistisk opplevelse. Pa et tidspunkt hvor stadig f rre mennesker i himlen tror, onsker de seg den evige lykke til na. Eldre vil i deres Derde Age like a v re med pa a gjore krone pa deres liv. Men blir vi av det svitserlevengevoel virkelig lykkelig?

I dette essayet blir striden knyttet til Grijze Genieten. Ikke alene er en svitserliv for noen, men det er heller ikke som idealt. Bortsett fra onbetaalbaar er det eldgamle, urealistiske, onjustvaardig, kortsynig og oervervelend.

En fin gammel dag er enna ikke en god gammel dag. Er bare en fin liv en zinvol liv (v rt)?

En forpublication ble vist i Trouw, Letter & amp; Geest (sondag 1. mars): & # 8216; For alltid danser i deg og # 8216;

Oud blir en hel klus.

(intervju mott av forfatteren, De Pers 11. mars 2008, dor Marcel Hulspas)

Met levensverzekeraar Zwitserleven wil veel ouderen na hun pensioen uitsluitend nog het ‘zwitserlevengevoel’ ervaren: onbezorgd niks doen, tot de dood erop volgt. Hva en onzin, sier teologen Frits de Lange.

‘Het zwitserlevengevoel er en typisk babyboomersideaal. Babyboomers lever i realiteten fortsatt som deres foreldre: forst hard work, dan geniet. De nye eldre blir eldre, er sunnere og rikere. Men han tenker fortsatt noyaktig over eldre som tidligere: han vil nyte en ‘verdiende ro’. Han har ikke forstatt at den nye alderen kan vare lenge, og at ingenting gjor utroligt kan ga vervelen. Hvem vil det v re dag i dag ute pa en terrasse eller et ar i en all inclusive resort? Du gar bort fra samfunnet. De neste generasjoner vil hape pa en bedre balanse mellom arbeid, oppl ring, omsorg og fritid og fleksibilitet med pensjonering. Lengre i deltidsdorene, aktivere fortsetter a delta i samfunnet. Og ikke for din zwitserlevenpensioen krom gaan liggende. ‘

Du nevner det svitserlevengevoel vals geniet. Echt geniet er noe annet. Maakt Frits de Lange dat uit?

La folk nyte hva de vil! Jeg vil ikke moralist uithangen. Men den oppfattelsen av lykke som dor ut fra ZLG-talet er ganske hoyt. Ut fra psykologisk undersokelse viser det seg at folk foler seg veldig lykkelige nar de blir verdsatt av andre, det er godt med sine relasjoner, de selv aksepterer hvem de er, og noe utfort har de med tilfredsstillelse pa a se tilbake. Er du bare glad i en terrasse?

Men alle kan nok dagdromen?

Idealen har er sunt, men de ma v re i trad med virkeligheten. For mange AOW-er er Zwitserleven onbetaalbaar. I tillegg er det et gammelt klus, hvor du ofte ma alt pa alt for a gjore det for lite a v re slank av. Det er en ny livsfase, som du ma gi aktiv og kreativ form for a gjore det litt lurt a gjore. Jeg heter det ogsa urealistisk fordi mange eldre har andre idealer. De vet bedre. De tilbringer sin tid helst pa voluntarbeid av sine smabarn. ‘

Du nevner den folelsen en kvasi-religion. Waarom?

Vare trofaste storforeldre hapet pa en ettertid, og det var sa ut av at de alltid skulle leve. Den gjennomsnittlige levetiden var tidligere mye lavere enn na, men for deres folelse levde de uendelig lang. Hun svarte folelsen begynte bare i himmelen. Hun sekulariserte barn er den troen i himmelen mistet, men de gjor seg sa store illusjoner om det Grijze Genieten etter deres pensjon, at jeg som teolog mener: Dette er ikke normalt, det er religios projeksjon! ‘

Misschien kan de kirkene l re noe av denne nye religionen …

The Christian faith vision demands a new heaven and a new earth. The traditional Christianity is that last often forgotten. Det sendte folkene for fort til himlen. Den stigning i den gjennomsnittlige livsforventningen rettferdiggjor en annen, mer jordisk, militant religion der det er en gudsdyrkelse er at du ma legge til rette for deg. Jeg opplever den okende sunne levetiden i var tid som en blessing fra over. La oss helst lengre onske a leve. Doodgaan kan alltid nog. Himmelen venter vel. ‘